Kjære medlemmer og venner av Norges nasjonalparkkommuner!

I dette nyhetsbrevet kan du lese om hvordan Dovre nasjonalparkkommune bruker samfunnsplanen aktivt for å løfte et viktig spørsmål: Behovet for kompensasjon for vern. I verktøykassen deler vi også hvordan planen er laget, til inspirasjon for andre kommuner.

Du får også et innblikk i dialogmøtene vi har hatt med KS, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, der samspillet mellom natur og utvikling sto sentralt.

I tillegg anbefaler jeg å lese kronikken til Line Miriam Haugan, Vern uten forvaltning er ikke vern – det er selvbedrag, som setter ord på en utfordring mange av våre kommuner kjenner godt.

Og som alltid: I nyhetsbrevet finner du andre nyheter, saker og eksempler som kan være nyttige i arbeidet lokalt. Tips oss gjerne om hva som rører seg i ditt område!

God lesing, og riktig god påske til alle!

Hilsen
Bjørn Åge Jenssen
Daglig leder, Norges nasjonalparkkommuner

Foto: pxhere.com

Dovre brukte samfunnsplanen til å løfte krav om kompensasjon for vern

Dovre nasjonalparkkommune har i sin nye samfunnsplan vedtatt å arbeide for en statlig kompensasjonsordning for kommuner med store verneområder.

I intervju med NPKL forteller rådgiver Arne Furumo at formuleringen kom som følge av kommunens egne erfaringer, uten at de var klar over at samme diskusjon pågikk flere steder i landet.

Om lag 75 prosent av arealet i Dovre er vernet, og kommunen mener det er naturlig å diskutere hvordan dette ansvaret skal følges opp med bedre rammevilkår.

Arbeidet kan være til inspirasjon for andre nasjonalparkkommuner som nå reviderer sine kommuneplaner.

Foto: Privat

Styremedlem Line Miriam Haugan: Vern uten forvaltning er ikke vern - det er selvbedrag

Når det lønner seg å bygge ned natur, men ikke å ta vare på den, oppstår et paradoks.
I en ny kronikk løfter Line Miriam Haugan behovet for bedre finansiering av vern og forvaltning. Hun mener kommuner med store verneområder må få bedre rammer dersom naturvernet skal fungere i praksis.

Foto: fortellfortell.no

Ti nye statlige stillinger i villrein- og verneområder med mye ferdsel

Ti nye statlige stillinger i villrein- og verneområder understreker noe Norges nasjonalparkkommuner lenge har vært opptatt av: Besøksforvaltning handler også om kommunikasjon. Med flere som skal jobbe med informasjon og veiledning, styrkes muligheten til å påvirke ferdsel og ta vare på sårbar natur.

Foto: Kvalvika fra Ryten i Lofotodden nasjonalpark - fortellfortell.no

Norges nasjonalparkkommuner er involvert i to av fire nye forskningssentre for bærekraftig areal- og naturbruk

Forskningsrådet har tildelt midler til fire nye forskningssentre som skal styrke Norges arbeid med bærekraftig areal- og naturbruk. Hvert senter får inntil 113 milloner kroner over åtte år.

To av disse er særlig relevante for nasjonalparkkommunene: LANDFUTURES, ledet av Vestlandsforskning, og INLAND med  NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)/NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi).

Begge sentrene skal utvikle kunnskap om hvordan natur og arealer kan forvaltes på en måte som både tar vare på naturverdiene og gir rom for utvikling.

Dette treffer midt i hverdagen til nasjonalparkkommunene. Her ligger både mulighetene og dilemmaene i areal- og naturpolitikken, der hensynet til vern skal balanseres med behovet for verdiskaping, bosetting og levende lokalsamfunn.

Norges nasjonalparkkommuner deltar som brukerpartner i begge forskningssentrene. Det gir en viktig mulighet til å løfte fram kommunenes erfaringer og sikre at kunnskapen som utvikles er relevant og nyttig i praksis.

Vi vil komme tilbake med mer om arbeidet og hva dette kan bety for medlemskommunene.

Foto: Pxhere.com

Turisme og natur: Vi trenger et bedre kunnskapssystem

Hva skjer når turisme møter biologisk mangfold? I en ny forskningsartikkel argumenterer Peters, Fredman og Fuchs for at vi må slutte å se dette som enkeltstående problemstillinger, og heller forstå det som et kunnskapssystem der forskning, forvaltning, næring og lokalsamfunn spiller sammen.

Artikkelen peker på at kunnskapen i dag er fragmentert, og at vi mangler felles forståelse av hva biodiversitet faktisk betyr i turismesammenheng. Samtidig løftes behovet for mer stedstilpasset kunnskap, bedre samarbeid på tvers av fag og sterkere kobling mellom forskning og praksis.

– Jeg håper vi kommer dit, sier daglig leder Bjørn Åge Jenssen i foreningen.